Kristiansand folkebiblioteks historie

Veien fram til et offentlig bibliotek har vært lang, og i de tidlige år en stadig kamp mot trangsynthet og fordommer. Forløperen for biblioteket var såkalte leseselskaper, ”Selskaber til Oplysnings og gode Sæders Udbredelse”. Disse ble opprettet i 1798 av biskop Peder Hansen, som var biskop i Kristiansand i fem år. Målet var å øke leselysten og tilfredsstille lesetrangen hos menigmann. Kristiansand manglet på den tid helt både litterære og vitenskapelige institusjoner, og hadde selvfølgelig da ikke noe offentlig bibliotek. Byens innbyggere måtte i årevis nøye seg med primitive leiebibliotek.

Den første spire til et offentlig bibliotek kom våren 1828. Da var der et opprop i byens avis om å danne en forening som hadde som mål å grunnlegge ”En Bok og Manuskriptsamling og et Museum for Antikviteter, Kunst og Naturalia”.

Reaksjonen kom i avisens neste nummer: før en slik forening ble stiftet burde en ordne fattigstellet!

Men foreningen kom i stand og i avisen framover kunne en lese om ”bidrag og gaver til det offentlige Bibliothek og Museum i Christianssand”. Foreningen svant med tiden hen i stillhet, men fikk allikevel gjennomført offentlig utlån av Latinskolens store bibliotek før den døde ut. Det var bare det at folk hadde en tendens til å beholde bøkene på ubestemt tid, og så døde utlånet ut etter hvert. Folk måtte igjen nøye seg med sin egen og sine venners boksamling!

Tanken om opprettelse av et bibliotek i Kristiansand kom endelig i 1890. Dette for å feire byens 250 års jubileum året etter. Biblioteket skulle være kommunens jubileumsgave til byens borgere. Norges banks bygning på hjørnet av Kongensgt. og Holbergsgt. ble kjøpt for 9000 kr i februar 1892, bygningen skulle settes i stand og innredes til bibliotek. Men akkurat da avisene med annonse om anbud på byggingen ble sendt ut sommeren 1892, brøt den store bybrannen ut og satte en stopper for dette.

Ikke før i 1909, den 27. september om kvelden, fant den høytidelige åpning av Kristiansand folkebibliotek sted. Førsteetasjen i Samlagets gård i Tollbodgaten 21 var blitt leid for kr. 300 pr. år, og Fædrelandsvennen skrev dagen etter: ”Fra klokken 12 i dag er biblioteket åpent for publikum. I lesesalen hvor der ved to langborde er sitteplass for 16 personer vil man finne et både hyggelig og bekvemt sted for enhver som skal søke en eller annen opplysning. Man tør nære håp at der ved Folkebibliotek er tilført vår by en kulturfaktor som byen vil få varig gavn og glede av.”

På den første dagen var der ifølge Christiansands Tidende 151 besøkende, og det ble utstedt 108 lånekort. Dagen etter var besøket 177, og det ble utstedt 102 lånekort. Høsten 1909 besto samlingen av 8013 bind, og var assurert for 24.000 kroner. Lokalene i Tollbodgaten 21 besto av et utlånsrom og en liten lesesal til 16 personer. Barn under 15 år hadde ikke adgang og biblioteket hadde heller ingen barnelitteratur. Men de kunne ikke holde barna borte og det ble anskaffet en del barnelitteratur som ble oppstilt i en egen hylle hvor barn hadde adgang til å låne bøker en time om dagen. Senere ble det slik pågang at man ga barn adgang til lesesalen fra kl. 16-18.

Boksamlingen vokste med årene, utlånet steg og utviklingen gikk mot et eget bibliotekbygg, Det viktige var å finne en tomt som skulle ligge så sentralt «at folk så og si kunne dette inn i det». I juli 1914 ga bystyret samtykke til at det kunne bygges en to etasjes bygning i Kirkehaven, rett ved Domkirken etter tegninger av arkitekt Frölich. Og i 1915 kunne Kristiansand folkebibliotek flytte inn i sin egen bygning med Agder Naturmuseum som leieboere i 2. etasje. I 1938 ble biblioteket sentralbibliotek for begge Agderfylkene, og i januar 1939 ble landets første bokbil satt i gang.

Så kom krigen. Tyskerne beslagla 1500 bind som ble oppbevart på biblioteksloftet sammen med beslaglagte radioapparater. De fleste ansatte ble arrestert 27. januar 1944. Unntatt to kom alle ut etter 2-3 uker. I 1946 kom bokbilen i gang igjen.

Men bibliotekets aktiviteter og virkefelt økte stadig i årene som fulgte, i takt med en voksende  befolkning, og plassmangel ble et stadig større problem. Planene om et nytt bibliotek ble mer og mer reelle. Den store diskusjonen på 70-tallet var de to alternativene: finne en ny tomt, eller rive den gamle bygningen og bygge et nytt bibliotek på samme tomt. Følelsesnivået var høyt, kunstneren Else Marie Jakobsen, kledte seg i sekk og aske og demonstrerte utenfor det gamle bygget i protest mot rivingen av det nydelige gamle bygget. Men forgjeves.

Det endte med riving. Arkitekt Bjørn Hovstad fra arkitektfirmaet 4B vant arkitektkonkurransen av 59 innkomne forslag, og etter 12 måneders byggetid, sto det nåværende biblioteket klart til innflytting 24. september 1979. Med Kunstforeningens lokaler i 4. etasje, og med to magasiner under gateoverflaten. Bygget strekker seg i lengde over et helt kvartal, det er romslig og luftig å jobbe i.

Skrevet av Tove Houck Christensen

Jubileumsheftene fra henholdsvis 1939, 1949 og 1959 inneholder bilder og statistikk. De kan leses i Nettbiblioteket hos Nasjonalbiblioteket.